![\"\"](\"https:\/\/agrilink2020.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/03\/F.4.jpg\")
H\u00f8y er den vanligste formen for vinterf\u00f4r for sau og storfe og ble tradisjonelt laget med manuelt arbeid. H\u00f8yet ble kuttet med lj\u00e5, lot t\u00f8rke, snudd regelmessig, raket i rader og deretter samlet i h\u00f8ystakker \u2013 alt for h\u00e5nd. Men dette tradisjonelle produksjonssystemet er i endring og de siste 10-15 \u00e5rene har det v\u00e6rt en rask og utbredt bruk av mekanisk h\u00f8yproduksjon.<\/p>\n\n
Mekanisk h\u00f8yproduksjon spenner fra bruk av sm\u00e5, motoriserte lj\u00e5er som skyves for h\u00e5nd for klipping av gress til traktortrukket utstyr i full st\u00f8rrelse for klipping, vending og pressing (b\u00e5de sm\u00e5 rektangul\u00e6re og store rundballer). P\u00e5 den ene siden representerer dette moderniseringen av tradisjonelle h\u00f8yproduksjonsteknikker, p\u00e5 den andre siden er det en form for retro-innovasjon siden h\u00f8yet n\u00e5 produseres (og vanligvis selges) i en helt ny form \u2013 \u00abh\u00f8yballen\u00bb . Utseendet til h\u00f8yballer p\u00e5 sm\u00e5 g\u00e5rder i Bra\u015fov fylke er et nytt fenomen og representerer en \u00abrevolusjon\u00bb innen gressmarksforvaltning.<\/p>\n\n
Studiens fokus<\/h2>\n\n
Studien fokuserte p\u00e5 flyten av kunnskap til og mellom b\u00f8nder som tar i bruk mekaniske h\u00f8yproduksjonsteknikker. Spesiell oppmerksomhet ble viet for \u00e5 skille kunnskapssystemene til pionerene og de tidlige adopterne fra ikke-adoptantene.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/agrilink2020.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/03\/20180917_091349.mic_-1024x768.jpg\")
<\/figure><\/div>\nDet er flere \u00e5rsaker til den raske mekaniseringen av h\u00f8yproduksjon i Bra\u015fov fylke: a) det krever mindre fysisk anstrengelse som er viktig for den aldrende bygdebefolkningen; b) f\u00e6rre mennesker er n\u00f8dvendige for \u00e5 lage h\u00f8y, noe som er viktig p\u00e5 grunn av utvandring og synkende tilgjengelighet av lokal arbeidskraft, og; c) det er mye raskere med mindre \u00f8deleggelse. Det er imidlertid mangel p\u00e5 informasjon for \u00e5 veilede n\u00f8dvendige beslutninger om hvilke mekaniske teknikker (innovasjoner) som skal tas i bruk. De fleste b\u00f8nder som ble intervjuet forklarte at de stolte p\u00e5 sine uformelle nettverk av naboer og jevnaldrende (noen av dem var i stand til \u00e5 dele god praksis fra \u00e5 ha jobbet i landbruket i utlandet), samt gratis informasjon tilgjengelig p\u00e5 internett.<\/p>\n\n
F\u00e5 sm\u00e5b\u00f8nder som ble intervjuet hadde r\u00e5d til nytt sl\u00e5ttutstyr og kj\u00f8pte i stedet brukt utstyr importert fra utlandet. Import\u00f8rene og forhandlerne av dette utstyret var derfor en viktig kilde til ytterligere r\u00e5d. Sm\u00e5 b\u00f8nder benyttet seg ikke av den tekniske informasjonen og markedsinformasjonen som ble tilbudt st\u00f8rre b\u00f8nder, som hadde en tendens til \u00e5 fremme mer kostbare og sofistikerte teknologier.<\/p>\n\n
Tradisjonell h\u00f8yproduksjon er viktig for \u00e5 opprettholde det biologiske mangfoldet p\u00e5 de semi-naturlige gressletter som vanligvis finnes i Brasov fylke, spesielt p\u00e5 d\u00e5rligere jordsmonn og\/eller brattere skr\u00e5ninger i de kuperte og fjellrike omr\u00e5dene. Den \u00f8kende trenden mot mekanisk h\u00f8yproduksjon motvirkes derfor av tilgjengeligheten av EU-betalinger for milj\u00f8vennlig landbruk (opptil 100 EUR \/ ha) som oppmuntrer b\u00f8nder til \u00e5 fortsette manuell klipping (lj\u00e5) og h\u00f8yproduksjon.<\/p>\n\n
Et spesifikt kjennetegn ved Bra\u015fov-fylket var tilstedev\u00e6relsen av en frivillig organisasjon som aktivt informerte sm\u00e5b\u00f8nder om disse utbetalingene for milj\u00f8vennlig landbruk og viktigheten av \u00e5 opprettholde tradisjonell h\u00f8yproduksjonspraksis. Dette er p\u00e5 grunn av den h\u00f8ye biologiske mangfoldsverdien til gressletter i Bra\u015fov fylke og er ikke typisk for andre deler av Romania.<\/p>\n\n
Hele rapporten (p\u00e5 engelsk) er her:<\/p>\n\n