Region

Omtrent 92 500 hektar (omtrent 1/3) av arealet til provinsen Antwerpen i Belgia brukes til jordbruk. Provinsen inneholder 3 627 landbruks- og hagebruksbedrifter. Dyrking av fôrvekster utgjør 79 % av jordbruksarealet i provinsen. Av disse er mais og gress de mest dyrkede avlingene.

Mer enn halvparten av gårdene i provinsen eies av storfebønder, noe som forklarer det store arealet med fôravlinger. Det er også høyt spesialiserte melke- (geite-) gårder, oksekalvefarmer og fjørfefarmer. Melkebønder i Antwerpen regnes for å være noen av de mest innovative bøndene i hele Flandern.

Studiens fokus

Denne studien fokuserte på en innovasjon innen fornybar energiproduksjon på gården kalt «pocket digestion». Populariteten til pocket fordøyelse har økt kraftig de siste årene i den flamske regionen i Belgia, så vel som flere naboland. I Flandern er det til dags dato solgt rundt 120 lommekokere.

Det er ingen internasjonalt akseptert definisjon av «lommefordøyelse». Det er et begrep som har utviklet seg for å beskrive småskala anaerobe fordøyelsesprosesser på en gård som bruker daglige strømmer av avfallsmateriale (hovedsakelig gjødsel) for produksjon av biogass på stedet. Denne biogassen brennes så i et kraftvarmeanlegg for å produsere fornybar energi i form av strøm og varme for å bruke mest mulig på gården eller en tilhørende virksomhet.

Målet med denne studien var å bedre forstå rollen som rådgivende organisasjoner spiller i utviklingen og vurderingen av disse fornybare energiteknologiene, og faktorene som påvirker bøndenes beslutninger om å ta dem eller ikke.

Hele rapporten (på engelsk) er her:

Partner og kontaktperson

Innovatiesteunpunt (ISP)

Stijn Bossin, stijn.bossin@innovatiesteunpunt.be

Lærdom

1. Bønder forklarte at de bruker ulike kilder til innovasjonskunnskap og ofte leser om eksistensen av lommekokeren i tekniske magasiner eller på nettsider fra rådgivende organisasjoner eller bondebaserte samvirkelag. Individuell kontakt med andre bønder som allerede hadde implementert innovasjonen var en annen viktig kilde til informasjon. Bønder gikk ofte og besøkte gårdene til kolleger som nylig hadde installert en lommekoker.
2. Da interesserte bønder ble klar over innovasjonen, møtte de representanter fra selskapene som leverte og installerte lommekokerne. Bønder forklarte at landbruksmesser ga en god mulighet til å finne disse selskapene, samt å oppdage andre lignende relaterte innovasjoner.
3. Interesserte bønder henvendte seg også til bondebaserte kooperativer hvor de kunne møte opp med rådgivere eller melde seg på for å følge spesialistverksteder. Disse kooperativene ga også tilleggstjenester som mulighetsstudier. Noen fagpublikasjoner produsert av samarbeid mellom ulike organisasjoner ble også funnet å være svært nyttige i vurderingsfasen.
4. Representanter fra installasjonsselskapet var den viktigste (og ofte eneste) støttekilden under implementeringsfasen for å ta i bruk innovasjonen. For eksempel vil firmaets teknikere/ingeniører følge opp installasjonen av lommekokeren ved å besøke gården personlig, eller i noen tilfeller bli direkte involvert i installasjonen.