Living Lab: Vekstskifte mellom gårder: Utvikle innovasjonsstøttetjenester og verktøy
Trøndelag fylke, Norge

Trøndelag fylke, Norge
Målet med en norsk Living Lab var å støtte utviklingen av rådgivningsmetoder og verktøy som støtter samarbeid mellom bønder for å etablere mer varierte vekstskifter – både på individuelle gårder og «delt» mellom gårder – ved å inkludere mer varierte kombinasjoner av ulike typer kornvekster. , midlertidig (sådd) grasmark, poteter og/eller grønnsaker.

Kontekst, tema og målgruppe
| Living Lab ble integrert som en del av et vekstskifteprosjekt organisert av Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag (et bondeeid samvirke). Rådgivere fra samvirket, pluss bønder i regionen, var hovedmålgruppene. |
| Trøndelag fylke ligger i Midt-Norge og er en av de tre viktigste regionene for landbruket i landet med til sammen 5600 gårder. Meieridrift og kornproduksjon er de vanligste jordbruksaktivitetene. En betydelig andel (31 %) av åkerjorda i fylket brukes til kornproduksjon med spesialisert vekstskifte som typisk inkluderer 85 % bygg, 10 % havre og 5 % hvete. Små arealer med dyrkbar jord brukes også til poteter og grønnsaker. |



| Produksjoner på enkeltbruk i regionen har hatt en tendens til å bli svært spesialiserte og er i noen tilfeller enkle monokulturer. Mer mangfoldig vekstskifte er nødvendig for å a) forbedre jords fruktbarhet, plantehelse og avlinger; b) redusere behovet for gjødsel og plantevernmidler (og dermed kostnader), og; c) følgelig gi økonomisk fordel for bøndene. Et alternativ for å innføre tilleggsvekster i rotasjon er samarbeid mellom nabogårder, spesielt der naboene er spesialisert på komplementære vekster. |
| For eksempel kan en åkerbruker som har spesialisert seg på dyrking av bygg og poteter som lå ved siden av en melkegård introdusere en avling av gress til ensilasje i sin rotasjon mens naboen sådde bygg eller poteter i en eller flere av sine gressfelt i løpet av samme periode. |
Partner og ansvarlig person kontakt
Ruralis
The Living Lab-historien
Living Lab startet høsten 2017. De første aktivitetene til Living Lab fokuserte på å etablere kommunikasjon, bygge tillit og organisere arbeidsrutiner med vekstskifteprosjektet som Living Lab ble integrert med.



| Tre hoveddialoger ble utviklet mellom de deltakende bøndene, rådgiverne og forskerne: Den første dialogen var mellom rådgivere og bønder. Rådgivere kontaktet grupper av bønder med erfaring i vekstskifte med sikte på å lære av dem. Den andre dialogen var mellom forskere og bønder. Under personlige intervjuer og fokusgrupper lærte forskerne om de mest hensiktsmessige betingelsene for å samarbeide med bøndene og diskuterte potensielle elementer i en ny rådgivningstjeneste. Den tredje dialogen var mellom rådgivere og forskere under møter for å a) dele kunnskap og erfaringer fra dialogene de hadde med bøndene; b) reflektere over disse erfaringene, og; c) diskutere ideer og konsepter for en ny gårdsrådgivningstjeneste. |
| Dessverre ble samskapingselementet til Living Lab forsinket og ikke fullstendig fullført. Dette skyldtes en rekke faktorer: Vekstskifteprosjektet gjennomgikk en omorganisering med nytt eierskap, ny prosjektleder og reduksjon av budsjett og aktiviteter. Dette påvirket også Living Lab. Den generelle mangelen på kunnskap og erfaring med Living Lab-metodikken begrenset fremdriften med implementeringen. Living Lab startet godt og det ble tatt tilstrekkelig tid for alle deltakerne til å bli kjent med hverandre og utvikle nødvendig åpenhet og tillit. Imidlertid stoppet Covid-19-restriksjonene fra mars 2020 laboratoriet før samskapingsprosessen kunne fullføres. |
Lærdom
| Eksistensen av et problem eller mulighet Deltakere i en Living Lab må erkjenne at noe er et problem eller at det finnes en mulighet til å utnytte. Uten en slik anerkjennelse er det ikke grunnlag for å etablere et Living Lab og ingen motivasjon til å engasjere seg i det. |
| Partnerskap og samarbeid Deltakere i en Living Lab må erkjenne at samarbeid mellom ulike partnere har potensial til å utvikle en løsning på et problem eller å utnytte en mulighet. En Living Lab trenger ikke innebære et bredt samarbeid med mange deltakere, men i noen tilfeller vil det være nødvendig. |
| Motivasjon, engasjement og eierskap Deltakerne må ta eierskap til Living Lab-prosessen. Uten dette eierskapet er det vanskelig å samarbeide og komme videre. En Living Lab må derfor være realistisk å gjennomføre og utformes/administreres for å møte deltakernes reelle behov. Hvis motivasjonen mangler kan det være nødvendig å tilpasse Living Lab og fokusere på mer relevante behov. Finansieringen bør ideelt sett være på plass før oppstart slik at deltakerne vet at de har et budsjett. Alle aktiviteter som forventes å bli støttet av dette budsjettet bør være godt definert. |
| Tilrettelegging og samarbeid Living Lab trenger støtte fra en tilrettelegger med nødvendig kompetanse og selvstendighet for å bistå deltakerne, også de som har tatt eierskap til arbeidet og/eller ansvaret for å lede prosessen. Gjensidig tillit er avgjørende for effektivt samarbeid med en tilrettelegger. |
| Rådgivningstjeneste Å etablere en rådgivningstjeneste for å støtte samarbeid mellom bønder for å etablere flere «delte» vekstskifter mellom gårdsbruk var komplekst og krevende. Rådgivere krevde a) tverrfaglig teknisk kunnskap om de forskjellige vekstskiftesystemene de var med på å utvikle; b) ferdigheter og erfaring til å etablere og drive grupperådgivningsaktiviteter, og; c) spesifikk kompetanse og verktøy for å legge til rette for samskapingsprosesser. |
More info about the Norway Living Lab (in English)
Practice Abstract 44 – How to make a Living Lab work in an agricultural advisory service
Practice Abstract 50 – Factors delaying co-creation and progress of a Living Lab
Info on Ruralis website:
- https://ruralis.no/en/2018/03/06/living-lab/
- https://ruralis.no/en/2017/01/13/new-eu-project-will-contribute-to-increased-knowledge-and-better-farm-advice-in-european-agriculture/
Blog post on AgriLink website: